Masterstudenter jobber med kald krig på Luftfartsmuseet

Gjennom masterstudiet i historie ved UIN, er 20 studiepoeng knyttet til emnet "Historikeren i samfunnet" NL Isfronten er veldig glade for at to studenter i år har valgt å jobbe med prosjekter innenfor perioden etterkrigstida. De har sin praksistid og arbeidssted på biblioteket ved Norsk Luftfartsmuseum. Vi håper de finner mye interessant informasjon om temaene de har valgt, og at vi kan dra nytte av den informasjonen som kommer fram i artiklene deres. Praksisrapport og sluttprodukt skal leveres i mai.

Presentasjon av studentene og deres prosjektbeskrivelser:

Tema:

John Anders Johnsen

Jeg har valgt å jobbe med et prosjekt på Norsk Luftfartsmuseum som omhandler innsamling av Forsvarsfilm fra de norske flyskvadronene, i hovedsak begrenset til skvadronene som er stasjonert her i Bodø under 132 luftving: 331, 332 og redningstjenesten 330.  

Norske fly har i lang tid hatt kamera om bord som dokumenterer deres operasjoner, og derfor er det lagret store mengder av dette materialet rundt om kring på de forskjellige skvadronene.

Karl Kleve på Norsk Luftfartsmuseum har bekreftet at dette materialet eksisterer men at det i liten grad har skjedd en utveksling av dette fra Luftforsvaret til Luftfartsmuseet spesielt eller andre arkiver generelt, til tross for at det eksisterer interesse fra begge sider om å få i stand en slik avlevering. Luftfartsmuseet har for øyeblikket kun en liten mengde slikt materiale i sine arkiver og er derfor svært interessert i å få tak i mer av dette da det potensielt sett er en rikholdig kilde for bruk i museal sammenheng mm. Det har i liten grad blitt gjort undersøkelser på dette tidligere, men Luftfartsmuseet er i startfasen på arbeider rundt dette nå.

Les mer

Arild Vaag Prestøy

Tema:

Det praksisprosjeket jeg har valgt for dette semesteret omhandler den kalde krigen i Norge. Nærmere bestemt den amerikanske kortdistanseraketten MGR-1, bedre kjent under navnet «Honest John», som var utplassert på Lyngenlinjen i perioden 1960-64. Et rakettsystem som var utviklet for å kunne frakte atomstridsboder og stridsboder med saringass.

Målet er at arbeidet innenfor institusjonen skal ende opp i et skriftlig produkt i form av en fagartikkel knyttet til emnet. For min del vil nytteverdien av dette prosjektet bovedsaklig bestå i å innhente kildemateriale fra institusjoner og arkiver, samt trening i å skrive et forskningsarbeide.

Infallsvinkelen til emnet vil være hvordan innvirkning rakettsystemet Honest John hadde på den allerede opphetede og fraksjonerte militærpolitiske striden om atomvåpen på norsk jord. Vedtaket på Arbeiderpartiets landsmøte, angående atomvapenkapasitet i fredstid, og den videre militærrpolitiske striden mellom Forsvaret og den politiske ledelsen vil danne bakteppe for artikkelen om dette våpensytemet. Arbeidstittelen på dette prosjektet vil være:

"Honest John - Den politiske kampen rundt atomvåpen på norsk jord."

 

Mer om John Anders Johnsens prosjekt:

Min første oppgave i dette prosjektet blir å finne ut i hvilken grad dette materialet faktisk eksisterer hos skvadronene her i byen, og om det i så fall er mulighet og interesse hos disse for å avlevere dette. Jeg ser for meg at en ren kartleggingsoppgave hvor jeg kartlegger tilgjengelighet, mengde, type, tilstand og så videre er den mest naturlige vinklingen. Når denne kartleggingen er ferdigstilt kan jeg undersøke hvordan Luftfartsmuseet kan benytte seg av dette materialet musealt, og hvordan de eventuelt kan knytte dette materialet opp mot andre typer multimedialt materiale. Avgrensninger er svært vanskelig å ta på forhånd da det forligger svært lite konkret kunnskap om hva som faktisk finnes, hvilken tilstand det er i og hva som må gjøres av forberedelser for å få i gang en innsamling. Det eneste vi vet fra tidligere undersøkelser er at Redningstjenesten 330 har mye slikt materiale liggende og at de er svært interessert i å få det overlevert.

Sluttprodukt: Sluttproduktet av dette skal bli en innsamlingsplan hvor resultatet av kartleggingen framligger. Her skal alle spørsmål rundt forsvarsfilm og eventuelle forslag om bruk av forsvarsfilm på Luftfartsmuseet forsøkes besvart. Omfang, tilstand, type, beliggenhet, finne kontaktpersoner og andre rent praktiske tiltak. Med andre ord skal planen kort og godt inneholde de historiefaglige og praktiske tiltak som behøves for å sette i gang en innsamling og bevaring av forsvarsfilm.

Praksisrapport: Her skal jeg redegjøre for det arbeid jeg har gjort, samt gå inn på teori og teoretiske prinsipper for innsamling og god oppbevaring av film som historisk kilde. Med bakgrunn i det praktiske arbeid jeg har utført kan jeg belyse problemer knyttet til innsamling av kilder som i utgangspunktet er utilgjengelig for allmennheten, samt det rent praktiske med det å jobbe med denne type film som historisk kilde.

Faglige problemstilling(er):

Hovedproblemstillingen på dette prosjektet vil i hovedsak bli knyttet opp mot det rent praktiske ved en kartlegging av kildemateriale, i denne sammenheng film som historisk kilde. Under denne er det nok mange spørsmål som trenger belysning, men hovedproblemstillingen lyder:

• Hvordan foreta en kartlegging av forsvarsfilm som historisk kilde?
Herunder:

• Hvordan kartlegge forsvarsfilm og skaffe en oversikt over omfang, type materiale, beliggenhet, tilstand og evt. hva slags informasjon dette materialet inneholder.

• Hvordan kan man benytte slik forsvarsfilm i museal sammenheng?



Mer om Arild Vaag Prestøys prosjekt:
Det skriftlige sluttproduktet vil ikke ta inn i seg noen drøfting av fremgangsmåte, kildetilfang eller metode. Disse momentene vil alle bli behørig belyst i sluttrapporten som sammen med artikkelen vil danne oppgaven.

Faglige problemstilling(er):

Problemstillingen i oppgaven vil være:
• Hvilken innvirkning badde rakettsystemet Honest John på den militrerpolitiske debatten om atomvåpen på norsk jord?

Det er vanskelig å forutse hvilke utfordringer man vil møte på under arbeidet med et slikt prosjekt. Hovedproblemstillingen i arbeidet med dette prosjektet vil etter erfaringene jeg har høstet så langt relatere seg til kilder. Nærmere bestemt:

• Hvordan kan jeg på best mulig måte foreta en kildeprioritering ut ifra et potensielt stort kildeutvalg?

• I tidligere oppgaver har denne delen av arbeidet vist seg å være den største utfordringen. For å lese dette prosjektet må jeg gjennomgå et enda større kildemateriale enn før og deretter gjøre et utvalg som skal være grunnlaget for artikkelen.

I tidsbegrensningen for artikkelen vil være tiden fra AP's landsmøtevedtak i 1957 frem til rakettsystemet MGR-1 ble avviklet i 1964. Det er også viktig å avgrense det geografiske området, da striden rundt utplasseringen av amerikanske atomvåpen ikke var noe særnorsk fenomen. Denne artikkelen skal dermed omhandle situasjonen i Norge.