Historiefortellingen om nordområdene!

Den 18. november 2011 ble Nordområdemeldingen ”Nordområdene. Visjon og virkemidler” lagt fram ved Universitetet i Nordland, Bodø.

Jonas Gahr Støre gikk på talerstolen i et stappfult auditorium, og startet med sette nordområdene i perspektiv i fortid og framtid:

- Men først historiefortellingen om nordområdene fra 1990 og avslutningen av den kalde krigen og frem til 2010: 7 overordnede utviklingstrekk som har formet dagens nordområdepolitikk:

Fordypning og fornyelse av samarbeidet med Russland.

•  Den kalde krigens mistro er langt på vei erstattet med normale og gode naboforbindelser.

 Til et flott historisk bilde av Gro Harlem Bruntland og Mikhail Gorbatsjov sammen, satte han fokus på hvor viktig det gode samarbeidet med russerne har vært for at vi er der vi er i dag i Nordområdepolitikken.

- Vi driver et nordområdediplomati som vi aldri har drevet før

sier Utenriksministeren. Ja det er sant at vi har kommet langt siden den kalde krigens mistenksomhet i vårt forhold og samarbeid et land som for få år siden var en stor trussel mot vår trygghet og våre ressurser. Spesielt i nord var dette forholdet komplisert da vi gjennom medlemskap i Nato var aliansens og USA's varslingslinje nr. 1 mot "Bjørnen i øst". Kolahalvøya, "et steinkast" fra Kirkenes ble på kort tid verdens største marinebase og hovedkvarter for sovjetisk atomvåpenstrategi. Samtidig hadde vi som eneste Natoland direkte grense mot det ideologiske ulike samfunnet, men et historisk relasjon og handelssamarbeid med røtter tilbake til pomortiden. Denne tosidigheten førte til at vi måtte trå varsomt og fikk god erfaring i å opptre diplomatisk i sikkerhetsspørsmål.

Vi mener derfor at historiefortellingen om Norge og Nordområdene ikke starter ved slutten av den kalde krigen, men ved begynnelsen. Riktignok har de viktige avtalene, som Støre sier, kommet på plass gjennom et godt og målrettet samarbeid de siste årene. Men også at selv i dag er ikke situasjonen uproblematisk. Ressurs-og miljøforvaltning i sårbare oråder, og handelssamarbeid med dagens Russland og andre stormakter med interesser i Nordområder byr fortsatt på utfordringer knyttet til ulike ideologier og holdninger.


Vi er stolte og full av håp for framtida gjennom dagens nordområdepolitikk. Oppbygging og styrking av Forsknings- og kunnskapsarenaer om miljø- og ressursforvaltning og grenseavklaring er viktige milepæler å bygge videre på.

Ingen ønsker seg tilbake til den kalde krigens lammende stillingskrig. Men det var der og gjennom den gjennomtrengende frykten for at utslettende atomvåpen skulle erstatte ord, at samarbeid og forpliktende fremtidsavtaler ble en nødvendighet.Kan vi tillate oss selv om å la denne perioden synke inn i glemselen og la Norges vikige rolle i denne lange konflikten bli et "sort hull" i kunnskapen til dagens og fremtidens ungdomsgenerasjon? Det er de som skal bli fremtidas forskere, næringsutviklere, handelspartnere, diplomater og politikere. Er ikke den nære fortidas erfaringer fra en helt annen situasjon verdifull å ha med seg i bakhodet inn i framtida? Starter virkelig den viktigste historiefortellingen om Nordområdene i 1990?

Gjennom vår planlagte opplevelses-utstilling og tilhørende delprosjekter, ønsker vi å sette fokus på tiden før 1990, men også å trekke linjer fram til i dag og framtida. Vi ønsker å stille spørsmål som får dagens og framtidas ungdom og voksne til å sette problemstillinger som stadig dukker opp i et historisk perspektiv. Dette gjelder spørsmål om sikkerhet, samarbeid, overvåking, beredskap, ressursforvaltning, kulturelle- og ideologiske påvirkninger osv. Ikke bare i storpolitisk sammenheng men også i den nære hverdagen til folk.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland snakket om viktigheten av å samle, styrke og satse på kunskaps-og forskningsmiljøene i Nord. Dette ønsker vi å gjøre gjennom å et enda tettere saarbeid med UINog nordområdesenteret, som vi allerede samarbeider med blant annet gjennom Møteserien Sikkerhet i Nord, historiefaglig rådgivingsgruppe, mastergradsstudenter og som vertskap for store nasjonale og internasjonale konferanser.

Vi er også med i voksende  internasjonale nettverk som ønsker å forske mer og formidle denne etterkrigsperioden i hele Europa. Med planene om et internasjonalt kald krigs kunnskapssenter i Bodø i tilknytning til den nye utstillingen, håper vi igjen å bli satt på kartet som et viktig land både under den kalde krigen og i dagens Nordområdeutvikling.

Nordområdene har ikke gått direkte fra å være en perifert fiskebondesamfunn og utilgjengelig vill natur til å bli et av verdens mest interessante og ressursrike områder. Under den kalde krigen ble det pøst inn midler gjennom Natos infrasturkturhjelp og våpenhjelpprogram. Opp til flere 100 millioner i året fra 50-tallet og fram til i dag. Den siste "store" bevillingen var på 1 milliard kroner til infrasrukturtiltak i Norge så sent som i 1991.Den teknologiske, samfunstrukturmessige og militære utviklingen av Nordområdene skjedde lynrask under den kalde krigen og gjorde oss til en av verdens mest militariserte regioner og et sentralt sikkerhetspolitisk sentrum.Det er denne utviklingen som danner grunnlaget for at vi kan takle dagens og framtidas satsinger på ressursutnytting og sikkerhetspolitiske utfordringer i Nord. Les mer i vår prosjektbrosjyre og i "Den kalde krigens mange ansikter"

Fremdeles er Norge Natos utpost mot nord!
Vår nye Forsvarsminister Espen Barth Eide uttalte i dag til Nrk at Nordområdene fremdeles er Norges viktigste strategiske satsingsområde Det er store norske verdier som man nå må følge med på. Han sier at trusselen ikke er akutt, men at det er helt tydelig at interessen er økende.

Forsvarsministeren mener det er viktig at Norge nå signaliserer et økt nærvær, samtidig som han ønsker at dette skal være et lavspenningsområde.

Kilde: nrk.no

– Jeg tror russere og andre som er i område har forståelse for at Norge er mer til stede der nå. Det ville være galt om ikke vi også var tilstede , ikke overvåket, viste nærvær drev vår myndighetsutøvelse og marlkerte vår suverenitet, sier Espen Barth Eide.

Les mer på regjeringen.no eller se hele presentasjonen av Nordområdemeldingen ved UIN ble filmet og direkte overført  her

Nordområdemeldingen i kortversjon finner du her

Foto: Bjørn Erik Olsen, Norsk Luftfartsmuseum

Se flere bilder her: