Innlegg om Norsk Luftfartsmuseum og Isfronten i Stortinget

Den 15. desember 2011  holdt Eirik Sivertsen et flott innlegg om viktigheten av å formidle den kalde krigens historie spesielt til dagens unge. Merknaden i statsbudsjettet har gitt oss håp for at utstillingen og opplevelsen skal bli en realitet! Eirik Sivertsen har gjort og gjør en flott jobb på stortinget for å formidle hvor stor betydning dette prosjektet har både kulturelt, historisk og kunnskapsmessig både nasjonalt og internasjonalt.

Link til referatet  

Innlegg fra Eirik Sivertsen (A) [14:49:38]: 
Jeg må starte med representanten Thomsens innlegg. Jeg er veldig usikker på hvilke bibliotek representanten har besøkt i det siste. De bibliotekene som jeg har besøkt, som er av nyere dato – der man har satset på biblioteket og hegnet om biblioteket – er altså veldig oppdatert. De har tatt inn over seg nye media, og det florerer av ungdommer der, og det florerer av innvandrere. Det er et viktig tilbud, og i de kommunene som har satset på det, får man god uttelling for det.
Kultur er et gode som beriker vårt liv. Kunst og kultur øker livskvaliteten og gir oss identitet. Alle skal ha muligheter til kunst- og kulturopplevelser, uavhengig av bosted og uavhengig av inntekt. Opplevelser og deltakelse på kunst- og kulturområdet kan ikke løses av markedskreftene alene, men krever et sterkt politisk og offentlig engasjement. Derfor har vi gjennomført et kulturløft, og derfor skal vi fortsette med det.
En aktiv kulturpolitikk bidrar til å styrke næringsutvikling og kreativitet. Den skaper arbeidsplasser og er god distriktspolitikk. I tillegg bidrar kultursatsing til større forståelse mellom mennesker, inkludering og integrering. En trygghet på egen kultur og eget språk er en viktig forutsetning for å kunne forstå andres kultur og andres språk. I en verden med stadig raskere og bedre informasjonsflyt får vi langt flere kulturinntrykk enn tidligere. Det gir kunnskap og impulser om andre kulturer som er med på å utvikle vår egen kultur.
Vi vil sikre et levende kulturliv og kulturtilbud over hele landet. Ikke minst er det viktig å styrke satsingen i de fylkene som ikke har store kulturinstitusjoner, og dermed får en mindre del av den statlige kultursatsingen. Og det gir resultater. For mitt eget fylke er naturlig med stolthet å trekke fram statens bidrag til både Hamsunsenteret i Hamarøy og ikke minst realiseringen av det nye kulturkvartalet i Bodø. Begge deler er viktige bidrag til regionalt og nasjonalt kulturliv.
I den sammenheng skal vi også fortsette med å satse på kultur i regionene. Da har jeg lyst til å henlede oppmerksomheten på en nyere del av historien, og det handler om den kalde krigen. Den kalde krigen omfattet hele jordkloden, men den satte også Nord-Norge på kartet som en av verdens sentrale sikkerhetspolitiske regioner. Den satte sitt dype preg på samfunnsutviklingen. Den preger oss fortsatt og vil fortsette å prege utviklingen av nordområdene i mange år. I mange år var den nordlige delen av Norge en av de mest militariserte regioner i hele verden.
Den kalde krigen er helt essensiell for å forstå den utviklingen som har formet det nordnorske samfunnet i dag.
For at NATO skulle kunne nyttiggjøre seg moderne våpen og bygge opp et troverdig forsvar mot en eventuell sovjetisk invasjon, bevilget NATO enorme pengesummer til bygging av flyplasser, havneanlegg, festninger, veier osv. i hele Nord-Norge. I 1951 bevilget NATO faktisk 330 mill. kr til bygging av sju flyplasser. I 1952 ble hele 120 mill. kr bevilget alene til byggingen av en flyplass på Andøya.
Til sammenlikning utgjør Stortingets bevilgning til den mye omtalte og omskrevne Nord-Norge-planen kun 100 mill. kr over en tiårsperiode, mens NATO-bevilgninger i tilsvarende størrelsesorden kom hvert eneste år. Det siste «store» året med disse bevilgningene var i 1991, da det ble bevilget 1 mrd. kr til infrastrukturtiltak i Norge.
Poenget er at disse militære investeringene omformet hele det nordnorske samfunnet. Fiskere gikk på land og ble lønnsarbeidere, bosettingsmønsteret ble endret når folk strømmet til de nye militære sentra på jakt etter jobb. Nye karrieremuligheter oppsto, både militære og sivile. Amerikansk kultur gjorde sitt inntog. Fra å ha vært et problemområde for norske myndigheter på slutten av 1940-tallet, med fattigdom, kronisk arbeidsløshet og en gammeldags før-moderne økonomisk struktur og fraflytting, ble Nord-Norge sakte, men sikkert likestilt med Sør-Norge.
Jeg er derfor veldig glad for at familie- og kulturkomiteen – i hvert fall deler av den – har merket seg det arbeidet som over flere år er nedlagt ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø for å etablere en utstilling om hvilke virkninger den kalde krigen hadde når det gjaldt nasjonal frykt, demokratidannelse og nasjonsbygging. Det prosjektet vil kunne dokumentere en lite formidlet epoke i norsk historie – og det haster fordi tidsvitnene har begynt å falle fra på grunn av høy alder. Jeg imøteser derfor regjeringens oppfølging av komiteens merknader med å se på tiltak for å sikre dette arbeidet og for å få til en raskere iverksetting.
Avslutningsvis kan jeg berolige representanten Thomsen med at denne utstillingen og formidlingen i høy grad vil ta inn over seg de nye media og legge vinn på å nå ungdommen i sin formidling.