I 1989 da Berlinmuren falt var en av de lengste "krigene" vi har opplevd i historien, over. Denne krigen førte aldri til direkte krigshandlinger mellom hovedpartene, Men det å leve med en så stor trussel hengende over seg, preget livene til veldig mange i store deler av verden.
Nato og USA øste penger inn i bl.a. det norske samfunnet - spesielt i nord, til oppbygging av infrastrukturen og forsvaret. Vi måtte være forberedt på en eventuell krig, og overvåking ble en våre store hovedoppgaver. De strategiske forsvarsplanene til USA og deres vestlige allierte, var utelukkende basert et eventuelt angrep fra et fiendtilig land - og i verste fall med atomvåpen. Dette førte til blant annet til lynrask bygging av atomsikre fjellanlegg (bl.a. Norges eget unike Anlegg 96) og underjordiske bunkere.
Etter noen år med håp om endring, Perestrojka, Glasnost og nedrustningsavtaler, falt Berlinmuren i -89. Tyskland ble forent og Sovjet gikk i oppløsning. "Skuldrene senket seg" både i øst og i vest og mistenksomheten ble til samarbeid. Forsvaret i mange land ble bygget ned. Uten en stor fiende, trengte vi ikke ikke lenger bruke ca. sju milliarder hver dag på militære formål. (slutten av 1970-årene). Ei rivende teknologisk utvilkling førte også til at vi nå kunne overvåke hverandre med satellitter - enklere enn med radaranlegg, spionfly og ubåter.
Det var gjort betydelige nedskjæringer i det amerikanske luftforsvaret etter den kalde krigens slutt. Denne dagen var det kun fire jagerfly (F15) tilgjengelig i hele det nordøstlige USA. De alene skulle forsvare luftrommet over 23 stater og 130 millioner innbyggere. Og hvordan skulle man kunne finne hvilke fly som var kapret, når hele luftrommet var fylt med passasjerfly. Hvis man fant dem, kunne man da skyte ned et fly med sivile passasjerer for å berge livet til andre mennesker? Hva var etisk og sikkerhetsmessig riktig? Hva sa planene for en slik situasjon?
Her i Norge vil vi kanskje få noen av svarene når 22. juli- komisjonen legger fram sin rapport om et år. Men det viktigste er vel håpet vårt om at mer åpenhet og mer demokrati på tvers av meninger, ideologier og politiske standpunkt, fortsatt kan vinne fram og gjøre hverdagen vår trygg nok.
Nå er det tid for å gjøre sin borgerplikt!
Er du interessert i artikler og nettsider som diskuterer aktuelle problemstillinger i dagens samfunn? Her er noen av dem:
Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2011 Nyhetsspeilet.no
ser her på ulike elementer ved samfunnet og mediesituasjonen som kan ha bidratt til å påvirke unge Anders Behring Breivik til å bli en av verdens verste terrorister.
Frykten for en "ukjent ideologi", andre meninger og opplevelser av hva som var trygt, rett og galt fylte mange med usikkerhet. Frykten for politisk uenighet mellom stormaktene og kjernefysiske våpen "ute av kontroll", var en del av hverdagen i denne perioden. Dette førte til ei enorm opprustning av forsvaret og at beredskapen var på topp på begge sider av jernteppet.
 |
| Foto: Norsk Luftfartsmuseum. |
Etter noen år med håp om endring, Perestrojka, Glasnost og nedrustningsavtaler, falt Berlinmuren i -89. Tyskland ble forent og Sovjet gikk i oppløsning. "Skuldrene senket seg" både i øst og i vest og mistenksomheten ble til samarbeid. Forsvaret i mange land ble bygget ned. Uten en stor fiende, trengte vi ikke ikke lenger bruke ca. sju milliarder hver dag på militære formål. (slutten av 1970-årene). Ei rivende teknologisk utvilkling førte også til at vi nå kunne overvåke hverandre med satellitter - enklere enn med radaranlegg, spionfly og ubåter.
 |
| Kilde: TV2.no |
Det neste tiåret følte mange at verden ble et tryggere sted å leve i. Konflikter ble til kriger, Nato valgte side og deltok med styrker, men "den store fienden i øst" og den verdensutslettende atomkrigen ble etterhvert bare et fjernt minne.
11. september i 2001 ble vi brutalt "vekket fra tornerosesøvnen". Fire passasjerfly var kapret av selvmordsbombere fra Al-Qaida og to av flyene braste inn i og pulveriserte etterhvert 526 meter høye World Trade Center. Verden holdt igjen pusten. I BBC-dokumentaren: 11. september - Dagen som endret verden (tilgjengelig på nett i kun 7 dager), følger vi denne hendelsen som ingen hadde forutsett, minutt for minutt.
Det var gjort betydelige nedskjæringer i det amerikanske luftforsvaret etter den kalde krigens slutt. Denne dagen var det kun fire jagerfly (F15) tilgjengelig i hele det nordøstlige USA. De alene skulle forsvare luftrommet over 23 stater og 130 millioner innbyggere. Og hvordan skulle man kunne finne hvilke fly som var kapret, når hele luftrommet var fylt med passasjerfly. Hvis man fant dem, kunne man da skyte ned et fly med sivile passasjerer for å berge livet til andre mennesker? Hva var etisk og sikkerhetsmessig riktig? Hva sa planene for en slik situasjon?
Sannheten var (dokumentaren) at det fantes ingen slike planer, ingen beredskap klar for å takle en situasjon der terrorister krasjer passasjerfly inn i skyskrapere. Systemene og forsvaret av USA var blitt til under den kalde krigen, og planlagt ut fra trusselen om fjernstyrte raketter fra fiendtlige stater. Militæret var enda gjennomsyret av holdninger fra denne perioden, som var blitt videreført og påvirket hvordan de tenkte. Trusselen fra Al-Qaida var riktignok diskutert i Pentagon i løpet av de siste ti årene, men terrorisme var underlagt politiets ansvarsområde. Få hørte på de som snakket om at verden hadde endret seg og at trusselen og fienden nå var en ganske annen.
Men den neglisjerte antiterrorplanenen fikk likevel brått dagsaktualitet. Hovedpunktene var å lokalisere, avskjære og ta opp kampen mot Al-Qaida globalt. Etterretnings- og sikkerhetstjenesten stod på hodet for å skaffe informasjon om angrepet før et nytt fly eventuelt kunne komme til å brase inn i Det hvite hus eller i presidentflyet, som da befant seg i lufta.
 |
| Kilde: historycommons.org |
Det ble "børstet støv av" den topphemmelige atomsikre bunkersen på Offutt Air Force Base i Nebraska (Forsvarets strategiske hovedkvarter) og presidenten og hans følge ble brakt i sikkerhet. Lignenede nasjonal kriseberedskap hadde de aldri opplevd hittil i Amerikas historie. Spørsmålene og oppgavene var overveldende:
- Hvordan kunne man forhindre nye angrep?
- Hvordan løse problemene som er følgene av det angrepet som har skjedd?
- Hvordan fant man ofrene og hvordan tok man hånd om dem?
- Hvordan ryddet man opp i kaoset?
- Hvordan svarte man på et slikt angrep?
Aldri før hadde USA mistet nesten 3000 mennesker i løpet av en formiddag. Det var ingen vei utenom, en slik handling måtte møtes som ei krigshandling! Kampen mot terrorisme var i gang. I Bush-doktrinen ble det blant annet erklært at et hvert land som gir terrorister ly, selv ville være et mål for USA.
 |
| Kilde: dagbladet.no |
Bush-doktrinen markerte et skift fra tidligere amerikansk utenrikspolitikk som hadde lagt vekt på avskrekking av mulige fiender og isolering av konflikter, noe som hadde dominert amerikansk politikk gjennom den kalde krigen og i tiåret mellom Sovjetunionens fall og 11. september. (Wikipedia).
Med Bush-doktrinen var den politiske rammen for invasjonen av Irak i 2003 (Operation Iraqi Freedom) satt. Operasjon Enduring Freedom (OEF) i Afghanistan og jakten på terroristlederen Osama bin Laden skulle komme til å ta nesten ti år. Enda er det Natostyrker i Afghanistan.
11. september 2001 markerte et slikt øyeblikk i historien der man visste at framtida vil bli anderledes enn man hadde forventet. Vi opplevde nylig en slik dag her i vårt eget lille "trygge" Norge. Den forferdelige hendelsen som rystet en hel nasjon, 22. juli 2011, fikk også Norge til å stille spørsmål ved vår trygghet, sikkerhet og beredskap.
 |
| Kilde: abcnyheter.no |
Terrorisme utført av fanatiske islamister var det første mange tenkte, da nyheten om bomben i Regjeringskvartalet "helte isvann i norske årer". Det måtte skje, tenkte nok mange. Et tiår der brutale terrorhandlinger i flere land ble en større og større del av hverdagens nyheter. Og med vår åpenhet og demokratiske fritttalenhet, var det det vel ikke usansynlig at det måtte ramme oss før eller senere?
Nå skyldtes ikke vår nasjons katastrofe terror utenfra, men "en gal landsmann" sine handlinger. Ingen årsaker kan forsvare slike handlinger, men den veien vi umiddelbart valgte gjennom sorgen og ufatteligheten, har kanskje hatt en slags helende effekt på oss. Men hvem vet hvordan vi hadde reagert om det hadde vært en terrorhandling utenfra, her også? Har verden lært noe om hvordan å takle slike angrep gjennom de siste ti årene? Er beredskapen styrket, har vi god nok forebygging/overvåkning og er planene klare nå? Svarene er mange og sprikende.
 |
| Kilde: gstatic.com/ |
I USA er mange enda usikre på om de noen gang fikk de rette svarene eller om veien som ble valgt videre, var den rette. Statistikk viser nå at over 70 millioner stemmeberettigede amerikanere vil ha en ny uavhengig gransking av det som skjedde 11. september. (Dagbladet.no)
 |
| Kilde: nrk.no |
Kanskje kan vi enda lære noe av den kalde krigen. Nærmere 50 år med en økende isfront av mistenksomhet, ulike oppfatninger, skremselspropaganda og militær opprustning med verdensutslettende våpen - ble til slutt løst gjennom enighet, forståelse, respekt og forhandlinger.
Kanskje er det håp også framtida, hvis vi lærer av fortida.
Kanskje er det håp også framtida, hvis vi lærer av fortida.
Nå er det tid for å gjøre sin borgerplikt!
Er du interessert i artikler og nettsider som diskuterer aktuelle problemstillinger i dagens samfunn? Her er noen av dem:
Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn? regjeringen.no - kulturdepartementet gjennom prosjektet "Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor". Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom Uni Rokkansenteret og Institutt for samfunnsforskning.
Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2011 Nyhetsspeilet.no
ser her på ulike elementer ved samfunnet og mediesituasjonen som kan ha bidratt til å påvirke unge Anders Behring Breivik til å bli en av verdens verste terrorister.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar