8-9 september var Karl Kleve i Riga for en konferanse i ”The Baltic Initiative” – Nettverket av kald krig museer og kulturminner i Europa. Her forteller han fra konferansen og besøket i Riga:
Dette var det andre møtet i nettverket, det første var i Berlin i 2008. Representanter fra et tredvetalls museer og offentlige institusjoner som arbeider med den kalde krigen gjennom bevaring av fysiske kulturminner, gjenstander og arkivmateriale, eller som er engasjert i formidling av kald krig historie, møtes for å presentere sine institusjoner og utfordringer, og drøfte spørsmål av felles interesse. Arrangører var nettverkets initiativtager og viktigste drivkraft, Johannes Bach Rasmussen fra Danmark, sammen med Langelands Fort (den store festningen som voktet innseilingen til Store og Lille Bælt under den kalde krigen, og som i dag er et stort museum om Danmark under den kalde krigen), Okkupasjonsmuseet i Riga og støttet av det danske Kulturministeriet.
Den første dagen av konferansen var viet en lang rekke foredrag og presentasjoner. Selv holdt jeg et foredrag om Isfronten – Kald Krig Opplevelser, og luftet tanken om å dra i gang et samarbeid om presentasjon av øyenvitneskildringer. Mange av museene i nettverket jobber nemlig med intervju-prosjekter og innsamling av øyenvitneberetninger, og jeg synes det ligger et stort potensiale i å samarbeide om presentasjonen av disse øyenvitneberetningene. Hvert museum som holder på med intervjuer av øyenvitner har et fokus på nasjonale perspektiver, og presenterer beretningene for et nasjonalt publikum. Men dette gjør dem svært interessante også for museer i andre land. Den kalde krigen er veldig kompleks, og selv om den var global, har hvert land sine spesielle perspektiver og sitt spesielle fokus. Min tanke med å foreslå et samarbeid, var å åpne opp for å presentere beretninger på tvers. At for eksempel øyenvitneberetninger fra Berlin kan oppleves hos oss i Bodø og vice versa. Dermed kan vi på en relativt enkel måte vise hvordan andre land oppfattet den kalde krigen og hva den jevne mann og kvinne i andre land på begge sider av jernteppet opplevde.
Forslaget ble positivt mottatt, og flere museer meldte sin interesse. Vi satser på å utvikle dette videre og gjøre det til et sentral tema på neste års nettverkskonferanse, som jeg foreslo skulle holdes hos oss i Bodø. Noe som også ble godt mottatt.
Tekst og foto av Karl Kleve.
 |
Tradisjonell sovjetisk lunsj, med vodka i The Secret Soviet Bunker in Ligatne.
|
Dette var det andre møtet i nettverket, det første var i Berlin i 2008. Representanter fra et tredvetalls museer og offentlige institusjoner som arbeider med den kalde krigen gjennom bevaring av fysiske kulturminner, gjenstander og arkivmateriale, eller som er engasjert i formidling av kald krig historie, møtes for å presentere sine institusjoner og utfordringer, og drøfte spørsmål av felles interesse. Arrangører var nettverkets initiativtager og viktigste drivkraft, Johannes Bach Rasmussen fra Danmark, sammen med Langelands Fort (den store festningen som voktet innseilingen til Store og Lille Bælt under den kalde krigen, og som i dag er et stort museum om Danmark under den kalde krigen), Okkupasjonsmuseet i Riga og støttet av det danske Kulturministeriet.
Den første dagen av konferansen var viet en lang rekke foredrag og presentasjoner. Selv holdt jeg et foredrag om Isfronten – Kald Krig Opplevelser, og luftet tanken om å dra i gang et samarbeid om presentasjon av øyenvitneskildringer. Mange av museene i nettverket jobber nemlig med intervju-prosjekter og innsamling av øyenvitneberetninger, og jeg synes det ligger et stort potensiale i å samarbeide om presentasjonen av disse øyenvitneberetningene. Hvert museum som holder på med intervjuer av øyenvitner har et fokus på nasjonale perspektiver, og presenterer beretningene for et nasjonalt publikum. Men dette gjør dem svært interessante også for museer i andre land. Den kalde krigen er veldig kompleks, og selv om den var global, har hvert land sine spesielle perspektiver og sitt spesielle fokus. Min tanke med å foreslå et samarbeid, var å åpne opp for å presentere beretninger på tvers. At for eksempel øyenvitneberetninger fra Berlin kan oppleves hos oss i Bodø og vice versa. Dermed kan vi på en relativt enkel måte vise hvordan andre land oppfattet den kalde krigen og hva den jevne mann og kvinne i andre land på begge sider av jernteppet opplevde.
Forslaget ble positivt mottatt, og flere museer meldte sin interesse. Vi satser på å utvikle dette videre og gjøre det til et sentral tema på neste års nettverkskonferanse, som jeg foreslo skulle holdes hos oss i Bodø. Noe som også ble godt mottatt.
 |
Møterom for den latviske sovjet-ledelsen.
|
Dessverre hadde jeg fått en lei forkjølelse, så middagen om kvelden, med tradisjonell latvisk folkemusikk som underholdning, måtte jeg droppe. Men på lørdagen bar det ut i felten. Til Ligatne, en times kjøretur nordøst for Riga. I 1980 fullførte Latvia et stort bunkerskompleks i skogen i Ligatne. Her skulle 250 av toppledelsen i det latviske kommunistpartiet i tilfelle atomkrig med Nato kunne leve opptil 3 måneder, og styre Latvia i krig. Bunkersanlegget ble avviklet i 2003 og er i dag et levende museum. Det står uforandret slik det ble forlatt i 2003 og gir et spennende innblikk i hvordan man i den latviske sovjetrepublikken forberedte seg på atomkrig. Absolutt vel verdt et besøk dersom du drar til Latvia.
 |
Hendig informasjon til alle beboere i bunkersen, om korrekt bruk av gassmasker (i dag selger bunkersmuseet de originale gassmaskene til besøkende. Selv kjøpte jeg 2 stykker til barna mine)
|
Så satser vi som sagt på å avholde en ny nettverkskonferanse i Bodø høsten 2012.
Program for konferansen
Deltagerliste
Program for konferansen
Deltagerliste
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar