mandag 29. oktober 2012

”Luftovervåking under den kalde krigen og senere”

Velkommen til en spennende kveld på luftfartsmuseet! 

Tidligere flyger Knut Lande forteller om norsk etterretning under den kalde krigen med hovedfokus på 717 Skvadronens oppgaver før og nå. Avslutningsvis vil han snakke om muligheter for rekognosering med det nye F-35.
 
RF-5A 102 Badger
 Foto: Luftforsvaret via Knut Lande

Republic RF-84F 717 skv.
Foto: Luftforsvaret via Knut Lande

 Før 1940 ble rekognoseringsfly kalt «speiderfly» i Norge. UK og USA brukte uttrykket «reconnaissance» i WW2 og senere Slik flyging ble også utført i WW2 av alle parter. Eks tyske Condor, engelske Sunderland og amerikanske Catalina. Disse flyene sporet opp fiendtlige flåtestyrker og ubåter og angrep disse. P-3 Orion tilhørende 333 skvadronen på Andøya utfører slik flyging i dag.


Foredraget er todelt og varer ca 90 min med innlagt kaffepause.
Temakvelden er i samarbeid med Bodø Luftfartshistoriske Forening.

Tid: Onsdag 31. oktober kl. 19.00
Sted: Auditorium ved Norsk Luftfartsmuseum
Inngang: Billettpris kr 75,-

Velkommen!


DA-20 Jet falcon RNoAF. 
Foto: Luftforsvaret via Knut Lande

spit a-za.
Foto: Luftforsvaret via Knut Lande

Nå er det 50 år siden Cuba-krisen!

Den enkeltepisoden hvor den kalde krigen var aller nærmest til å bli varm. Verden "holdt pusten" i 13 dager, og også her i Norge var stemningen svært anspent.


Cold War International History Project i Washington DC  (en varm supporter av Isfronten) har i denne forbindelse lansert egne websider med fyldig dekning av krisen. Deriblant oversetting og publisering av helt ferske avgraderte dokumenter fra en rekke arkiver, særlig fra Øst-Europa, om krisen. Sjekk ut:  


Kilde: www.wilsoncenter.org

Hør også Kjell Nitter fortelle sin personlige opplevelse fra disse dagene på jobb som telegrafist i handelsflåten. Det han opplevde da førte han inn i en lang karriere på 38 år i Forsvaret. Der var fagfeltet hans kommunikasjon og etterretning.



Du finner flere historier fra den kalde krigen HER

Cubakrisen var en krise i 1962 mellom Sovjetunionen og Cuba på den ene siden og USA på den andre. Krisen oppsto etter at Sovjet hadde utplassert missiler med atomladninger på Cuba. Den mest anspente perioden begynte den 16. oktober 1962, da president John F. Kennedy fikk se fotografiske bevis på sovjetiske installasjoner for avfyring av atomvåpen. Krisen varte i tolv dager til den 28. oktober 1962, da den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov beordret demontering av installasjonene mot at USA forpliktet seg til å ikke angripe Cuba og demontere og fjerne sine mellomdistansemissiler fra Tyrkia og Italia. Denne krisen oppfattes som den perioden hvor den kalde krigen var nærmest å utvikle seg til en atomkrig.
Kilde: Wikipedia

fredag 26. oktober 2012

Sikkerhetspolitisk konferanse 2012

I år ble denne konferansen arrangert i Bodø.




Utvalget for sikkerhetspolitikk, nedrustning og internasjonale utfordringer mot norsk sikkerhet er nedsatt av Utenriksdepartementet og fungerer i gjeldende stortingsperiode. Medlemmene er invitert til å delta ut fra personlig egnethet. Professor Torbjørn L. Knutsen leder utvalget.
 Utvalget har som en overordnet målsetning å bidra til å skape mer interesse, åpenhet og debatt om sikkerhetspolitikk i et bredt perspektiv. Utvalget skal være et ekspertorgan som bidrar til å høyne kunnskapsnivået i den sikkerhetspolitiske debatten i Norge. I tillegg skal utvalget være et rådgivende organ for utenriksministeren knyttet til sikkerhetspolitiske utfordringer.
 Det er en særlig oppgave for utvalget å arrangere en årlig norsk sikkerhetspolitisk konferanse om aktuelle sikkerhetspolitiske temaer.
Kilde: bodø.kommune.no



Kilde: regjeringen.no Foto: Therese Bongard, UD
Blant de som holdt innlegg på konferansen var Utenriksminister Espen Barth Eide.










Nordområdene er sak nummer én
- Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Kunnskap og verdiskaping er den rød tråden i nordområdepolitikken og nøkkelen til utvikling, vekst og innflytelse i nord. Kort sagt: Uten kunnskap lykkes vi ikke i nord, sa utenriksminister Espen Barth Eide på Sikkerhetspolitisk Konferanse 2012 i Bodø 25. oktober.              Kilde: Regjeringen.no

 
Fikk du ikke deltatt? Se programet og innleggene i opptak HER

mandag 8. oktober 2012

Pressemelding


Slutt for prosjektet ”Isfronten – Kald Krig Opplevelser”

Norsk Luftfartsmuseum og Luftforsvarsmuseets store samarbeidsprosjekt om den kalde krigen: ”Isfronten – Kald Krig Opplevelser” legges ned fra nyttår. Regjeringen har nettopp i sitt forslag til statsbudsjett for 2013 lagt frem det største kulturbudsjettet noen gang. Men Isfronten-prosjektet er ikke tilgodesett med noe. Vår nære historie er tydeligvis helt uinteressant!

Når Isfronten-prosjektet legges, ned kan vi heller ikke videreføre arbeidet med å bevare Anlegg 96.  Anlegg 96 er i raskt forfall. Forfallet har aksellerert det siste året, i takt med at avfuktingsanlegget kollapser. Ettersom Anlegg 96 ikke er i operativ drift, blir det heller ikke vedlikeholdt av eier Forsvarsbygg.

Med bakgrunn i den svært positive merknaden om Isfronten-prosjektet i statsbudsjettet for 2012, ventet vi at Kulturdepartementet ville bevilge midler til prosjektet på statsbudsjettet for 2013. Med støtte fra Kulturdepartementet, ville vi vært et langt skritt nærmere fullføring av Norges mest spennende museumsprosjekt: En fantastisk opplevelse om hvordan den kalde krigen formet det moderne Norge.

Realiseringen av ”Isfronten - Kald Krig Opplevelser” ville på en unik måte formidlet fly- og forsvarsbyen Bodø og sikret at historien bak det moderne Bodø ble bevart for ettertiden. Men uten økonomisk og politisk støtte fra bevilgende myndigheter, er vi dessverre ikke i stand til å videreføre prosjektet. Når Bodø Hovedflystasjon om få år legges ned, vil sporene etter den kalde krigen – ryggraden i Bodøs fremvekst fra liten fiskerlandsby til moderne storby – være borte for alltid.

Dette synes vi på Norsk Luftfartsmuseum og Luftforsvarsmuseet er dypt tragisk!
De viktigste minnene om epoken som skapte det moderne Bodø bør bevares før det er for sent!


Kontakt for mer informasjon:


Erling Kjærnes                                                                       
Direktør Norsk Luftfartsmuseum                                           
erling.kjarnes@luftfart.museum.no                                       
75 50 78 53 / 928 82 880                                                 

Tomas Colin Archer 
Styreleder Norsk Luftfartsmuseum  
481 37 880

Karl L. Kleve                                                                           
Prosjektleder for ”Isfronten – Kald Krig Opplevelser                 
karl.l.kleve@luftfart.museum.no                                                        
75 50 78 56 / 975 85 311                                                         

Anders Utgård  
Sjef Luftforsvarsmuseet 
75 50 78 77 / 900 19855


 





lørdag 6. oktober 2012

Premierefest for historier fra den kalde krigen.

I går hadde vi samlet nesten alle deltagerne fra fortellerseminaret i august. Alle historiene de hadde tatt opp på tape, var da ferdige klippet og bearbeidet med lydeffekter av Jazzmontør

F.v.: Kjell Nitter, John Skogøy, Svenn Larsen, Erling Kjærnes (direktør ved NL), Arne Quam, Erik Tømte, Wiliam Norhaug, Per-Arvid Tellemann (Ansvarlig for innsamlingsprosjektet ved NL) og Roald Danielsen. Foto:KAW, NL


Vil du lese mer om dette og høre alle historiene, kan du gjøre det under fanen: Historier fra den kalde krigen  og velg så:  Intervju & lyd

Vi hadde også besøk fra Avisa Nordland i går som har laget en flott artikkel på side 10 og 11 i dagens papiravis og på nettutgaven.

- Posted using BlogPress from my iPad

fredag 5. oktober 2012

Nasjonale Festningsverk vil på nytt vurdere vern av Anlegg 96.

Nasjonale festningsverk har også lenge hatt et besøk til Bodø og Anlegg 96 på listen sin. De har tidligere vist interesse for at dette er et interessant anlegg å bevare. Vi fikk nylig opplyst fra dem at Anlegg 96 var  underlagt en vurdering i forbindelse med LVP I men pga at hangarområdet da var i så sterk militær bruk samt andre verneobjekter på stedet valgte man den gang ikke å gå for bevaring, 

De planlegger nå i forbindelse med Landsverneplan II ei snarlig befaring av Bodø flystasjon. Dette  også for. å gjøre en en befaring og ny vernevurdering av Anlegg 96.


Vi håper for vår del at en avklaring kommer raskt, da vi foreløpig kun har prosjektmidler til Isfronten ut 2012. Veien videre er avhengig av støtte fra Kulturdepartementet over Statsbudsjettet 2013, og et samarbeid med Forsvarsdepartementet for å ta vare på og formidle Norges fremste kulturminne fra den kalde krigen.

Foto fra en opplevelse i A 96 laget til Kulturådens besøk i 2011. Foto: Forsvaret.

Hvis ikke, vil dette nå bli epoke i den norske historien som forsvinne stille inn i glemmeboka til framtidas genereasjoner.

Er det det vi ønsker? Eller har denne historien for stor betydning for oppbygging av dagens moderne Norge til at vi kan tillate oss det?


Finnes det en landsverneplan for forsvaranlegg fra etterkrigstida?

Det foreligger ikke etter det vi kjenner til, en samlet plan enda. Kun en "bit-for-bit-vurdering" etter hvert som anlegg skal selges/fjernes. På bakgrunn av dette ser det ut til at behovet for en samlet vurdering tvinger seg frem.  Det er sansynligvis derfor NF i fjor bestemte seg for å lage en verneplan del 2.

Ingeborg Diesen, seniorrådgiver i seksjon for kulturminne i Forsvarsbygg nasjonale festningsverk, har sendt oss denne redegjørelsen for Landsverneplan Fase 2:

"I GENERELL BESKRIVELSE AV PROSJEKTET LVP FASE II"

Forsvarsdepartementet har i Iverksettingsbrev (IVB) 2011 bestilt Landsverneplan for Forsvaret (LVP) fase II fra Forsvarsbygg (FB). NFV Rådgivning har fått oppdragsansvar for prosjektet. Målsettingen er ferdigstillelse innen utgangen av 2012, men mulighet for forlengelse i 2013 ansees nødvendig.

Arbeidet faller inn under Forsvarets sektoransvar og er å betrakte som en supplering av Landsverneplan for Forsvaret (2000) og en oppfølging av kgl.res. av 1.9.2006 ”Forvaltning av Statens kulturhistoriske eigedommar. Dette er også i tråd med Riksantikvarens tidligere anbefalinger til Forsvarsbygg.

Etterkrigstidens bygninger og anlegg ble siden de var i aktiv militær bruk kun i begrenset grad behandlet i Landsverneplan for Forsvaret (2000). NIKE-batteriene utgjør et  eksempel på anlegg fra den kalde krigen som ble vernevurdert siden de ble utfaset under landsverneplanarbeidet, se også forskrift om fredning av bygninger og anlegg i Landsverneplan for Forsvaret av 6.5.2004.

Flere anlegg fra perioden er som resultat av moderniseringen av Forsvaret nå i prosess med å avhendes. Anleggene skal sikres og avhendes etter hvert.  For å sikre en rask og forsvarlig kassasjonsbehandling er det fordelaktig å gjennomføre en helhetlig vurdering av kulturminnene fra perioden. Forsvaret har i Landsverneplanen fra år 2000 et godt eksempel på hvor verdifull en slik vernevurdering er for en forutsigbar og kostnadseffektiv avhendingsprosess – samt for et bedre grunnlag for Riksantikvarens vernevurderinger. Pr i dag har FB gjort et forberedende arbeid med ”møllposeanlegg” i tilknytning til kassasjonssaker gjennomført av FB/Skifte Eiendom, hvoretter fire anlegg fra perioden skal fredes etter kulturminneloven hhv Bolærne, Herdla og Meløyvær fra Kystartilleriet samt deler av Frøy-linjen fra Hæren.

Omfanget av det som nå skal vurderes forstås som ”EBA” (Eiendom, Bygg og Anlegg) fra perioden 1945-2000 som ikke ble vernevurdert i Landsverneplan for Forsvaret. Prosjektet tar i utgangspunktet sikte på å kartlegge og vernevurdere alle anlegg fra alle forsvarsgrener inkludert kommunikasjonssystemer dog med mulighet for unntak av ”typer” som ikke ansees spesielle for Forsvaret.»