fredag 23. desember 2011

God jul!



Da har vi byttet ut gamle pilothjelmer med nisseluer og nesten tatt juleferie.
 Vi ønsker å takke alle våre samarbeidspartnere, støttespillere og bidragsytere for et godt samarbeid i 2011.
Det har vært et fantastisk spennende og produktivt år.
Med en god merknad i neste statsbudsjett nå på tampen av året, ser vi virkelig lys i tunnelen for prosjektet.

I 2012 i bretter opp ermene igjen og er klar for å tar et stort skritt nærmere realisering av ei unik utstilling og fantastisk opplevelse!

Ha ei riktig god jul
og ei fin nyttårsfeiring!

Hilsen Karl, Per-Arvid, Kari og resten av team Isfronten
ved Norsk Luftfartsmuseum.

mandag 19. desember 2011

Innlegg om Norsk Luftfartsmuseum og Isfronten i Stortinget


Den 15. desember 2011  holdt Eirik Sivertsen et flott innlegg om viktigheten av å formidle den kalde krigens historie spesielt til dagens unge. Merknaden i statsbudsjettet har gitt oss håp for at utstillingen og opplevelsen skal bli en realitet! Eirik Sivertsen har gjort og gjør en flott jobb på stortinget for å formidle hvor stor betydning dette prosjektet har både kulturelt, historisk og kunnskapsmessig både nasjonalt og internasjonalt.

Link til referatet  

Innlegg fra Eirik Sivertsen (A) [14:49:38]: 
Jeg må starte med representanten Thomsens innlegg. Jeg er veldig usikker på hvilke bibliotek representanten har besøkt i det siste. De bibliotekene som jeg har besøkt, som er av nyere dato – der man har satset på biblioteket og hegnet om biblioteket – er altså veldig oppdatert. De har tatt inn over seg nye media, og det florerer av ungdommer der, og det florerer av innvandrere. Det er et viktig tilbud, og i de kommunene som har satset på det, får man god uttelling for det.
Kultur er et gode som beriker vårt liv. Kunst og kultur øker livskvaliteten og gir oss identitet. Alle skal ha muligheter til kunst- og kulturopplevelser, uavhengig av bosted og uavhengig av inntekt. Opplevelser og deltakelse på kunst- og kulturområdet kan ikke løses av markedskreftene alene, men krever et sterkt politisk og offentlig engasjement. Derfor har vi gjennomført et kulturløft, og derfor skal vi fortsette med det.
En aktiv kulturpolitikk bidrar til å styrke næringsutvikling og kreativitet. Den skaper arbeidsplasser og er god distriktspolitikk. I tillegg bidrar kultursatsing til større forståelse mellom mennesker, inkludering og integrering. En trygghet på egen kultur og eget språk er en viktig forutsetning for å kunne forstå andres kultur og andres språk. I en verden med stadig raskere og bedre informasjonsflyt får vi langt flere kulturinntrykk enn tidligere. Det gir kunnskap og impulser om andre kulturer som er med på å utvikle vår egen kultur.
Vi vil sikre et levende kulturliv og kulturtilbud over hele landet. Ikke minst er det viktig å styrke satsingen i de fylkene som ikke har store kulturinstitusjoner, og dermed får en mindre del av den statlige kultursatsingen. Og det gir resultater. For mitt eget fylke er naturlig med stolthet å trekke fram statens bidrag til både Hamsunsenteret i Hamarøy og ikke minst realiseringen av det nye kulturkvartalet i Bodø. Begge deler er viktige bidrag til regionalt og nasjonalt kulturliv.
I den sammenheng skal vi også fortsette med å satse på kultur i regionene. Da har jeg lyst til å henlede oppmerksomheten på en nyere del av historien, og det handler om den kalde krigen. Den kalde krigen omfattet hele jordkloden, men den satte også Nord-Norge på kartet som en av verdens sentrale sikkerhetspolitiske regioner. Den satte sitt dype preg på samfunnsutviklingen. Den preger oss fortsatt og vil fortsette å prege utviklingen av nordområdene i mange år. I mange år var den nordlige delen av Norge en av de mest militariserte regioner i hele verden.
Den kalde krigen er helt essensiell for å forstå den utviklingen som har formet det nordnorske samfunnet i dag.
For at NATO skulle kunne nyttiggjøre seg moderne våpen og bygge opp et troverdig forsvar mot en eventuell sovjetisk invasjon, bevilget NATO enorme pengesummer til bygging av flyplasser, havneanlegg, festninger, veier osv. i hele Nord-Norge. I 1951 bevilget NATO faktisk 330 mill. kr til bygging av sju flyplasser. I 1952 ble hele 120 mill. kr bevilget alene til byggingen av en flyplass på Andøya.
Til sammenlikning utgjør Stortingets bevilgning til den mye omtalte og omskrevne Nord-Norge-planen kun 100 mill. kr over en tiårsperiode, mens NATO-bevilgninger i tilsvarende størrelsesorden kom hvert eneste år. Det siste «store» året med disse bevilgningene var i 1991, da det ble bevilget 1 mrd. kr til infrastrukturtiltak i Norge.
Poenget er at disse militære investeringene omformet hele det nordnorske samfunnet. Fiskere gikk på land og ble lønnsarbeidere, bosettingsmønsteret ble endret når folk strømmet til de nye militære sentra på jakt etter jobb. Nye karrieremuligheter oppsto, både militære og sivile. Amerikansk kultur gjorde sitt inntog. Fra å ha vært et problemområde for norske myndigheter på slutten av 1940-tallet, med fattigdom, kronisk arbeidsløshet og en gammeldags før-moderne økonomisk struktur og fraflytting, ble Nord-Norge sakte, men sikkert likestilt med Sør-Norge.
Jeg er derfor veldig glad for at familie- og kulturkomiteen – i hvert fall deler av den – har merket seg det arbeidet som over flere år er nedlagt ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø for å etablere en utstilling om hvilke virkninger den kalde krigen hadde når det gjaldt nasjonal frykt, demokratidannelse og nasjonsbygging. Det prosjektet vil kunne dokumentere en lite formidlet epoke i norsk historie – og det haster fordi tidsvitnene har begynt å falle fra på grunn av høy alder. Jeg imøteser derfor regjeringens oppfølging av komiteens merknader med å se på tiltak for å sikre dette arbeidet og for å få til en raskere iverksetting.
Avslutningsvis kan jeg berolige representanten Thomsen med at denne utstillingen og formidlingen i høy grad vil ta inn over seg de nye media og legge vinn på å nå ungdommen i sin formidling.

fredag 9. desember 2011

Isfronten – Kald Krig Opplevelser blir forankret i Stortinget!

Europas mest spennende museumsutstilling - nærmere realisering!

Familie- og Kulturkomiteen på Stortinget har nettopp gitt følgende merknad i sin innstilling til statsbudsjettet for 2012:

”Komiteen har merket seg det arbeidet som over flere år er nedlagt ved Norsk Luftfartsmuseum for å etablere en utstilling om hvilke virkninger den kalde krigen hadde når det gjaldt nasjonal frykt, demokratidannelse og nasjonsbygging. Prosjektet «Isfronten» er tenkt etablert i Anlegg 96 på Bodø hovedflystasjon, et militært anlegg fra den kalde krigen som kan gi en helt troverdig opplevelse, siden anlegget er bygd som et svar på de forsvarsmessige utfordringene vi så i denne tidsperioden. Komiteen ser at prosjektet vil kunne dokumentere en lite formidlet epoke i norsk historie, og ber departementet bidra slik at prosjektorganisasjonen kan videreføres, fram til rammebetingelsene for en slik etablering er avklart. Komiteen vil videre påpeke at både Norsk Luftfartsmuseum og Falstadsenteret har et stort ansvar for å innhente informasjon fra tidsvitner, og komiteen mener det haster med å få innsamlet informasjon fra de gjenlevende. Komiteen ber regjeringen vurdere om det er behov for tiltak som kan bidra til at innsamling av kunnskap fra tidsvitnene kan iverksettes raskere.”





Vi på Norsk Luftfartsmuseum og Luftforsvarsmuseet er kjempeglade for den anerkjennelsen av kald krig-prosjektet vårt som ligger i denne merknaden fra Familie- og Kulturkomiteen. Den forteller oss at arbeidet vårt med å styrke dokumentasjonen og formidlingen av den kalde krigens betydning for det moderne Norge, er en viktig nasjonal oppgave som trenger å styrkes. Å få denne merknaden var helt avgjørende for oss med tanke på prosjektets fremtid. Nå gjenstår det bare at vi klarer å sikre finansiering av arbeidet for 2012.

Vi ønsker å videreføre og trappe opp prosjektet neste år, med enda sterkere fokus på innsamling av hverdagshistoriene til tidsvitnene, utforskning av nye og innovative formidlingsmetoder og planlegging av det vi er sikre på vil bli verdens beste og mest spennende museumsutstilling i det unike kald krig-festningsverket Anlegg 96.

Med innstillingen fra Familie- og Kulturkomiteen på Stortinget til statsbudsjettet 2012 har vi kommet et langt skritt nærmere realisering og forankring på nasjonalt nivå!

Vi sender en stor takk til "vår mann" der, stortingsrepresentant (Ap) Eirik Sivertsen, som virkelig har stått på for oss i denne prosessen. Og til kulturkomiteen som har forstått hvor viktig dette er og nå har løftet prosjektet vårt fram i lyset.

Les mer om Isfronten – Kald Krig Opplevelser i vår brosjyre.


iPhone for Isfronten

onsdag 7. desember 2011

– Valget i Russland viser at demokratiet i Russland har et stykke igjen

Dette uttaler utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap). Men han mener makthaverne har fått mer konkurranse enn før. Det er mistankene om valgfusk og uregelmessigheter som bekymrer Støre.

Om valget har blitt gjennomført etter europeiske krav om å være fritt og rettferdig viser seg å være tvilsomt. Bekymringen skyldes meldinger fra valgobservatører om at myndighetene har blandet seg inn inn i valgprosessen og lagt hindringer i veien for opposisjonen, blant annet ved å begrense adgangen til mediene. Det har likevel i seg selv en verdi at det har vært et valg i Russland, sier utenriksministeren til nrk.no
Foto: MIKHAIL VOSKRESENSKY/Reuters Kilde: nrk.no
– Vi glemmer ofte at for 20 år siden var det en utenkelighet. Samtidig var det et valg med mange mangler som viser at demokratiets stilling fortsatt er utsatt. De siste arrestasjonene av fredelige demonstranter gir også grunn til uro, sier han.
I Urix den 05.12.11 på NRK hører vi at russiske velgere gav et klart signal ved dette valget. Vi finner oss ikke i alt! Det handler om frihet og demokrati, men aller mest om demokrati og levestandard.
Hva bringer framtida i Russland? Winston Churchills sine berømte ord er vel dessverre enda like aktuelle: Jeg vet ikke hva som vil skje for Russland er en gåte pakket inn i et mysterium inni noe ubegripelig.


Dagens Russland kan ikke sammenlignes med Sovjetunionen. Men stemmeresultatet og nesestyveren til regjeringspartiet er et klart budskap fra velgerne på at de vil ha reel politisk dialog og ikke diktat i Russland. Russland er politisk delt i to nå og det har aldri vært så klart de siste 20 år siden Sovjetunionen ble nedlagt, Sier Hans-Wilhelm Steinfeld til Urix på NRK.
Les også hans kommentar om Vladimir Putin, Russland og Vesten der han blant annet skriver om "Oppgjøret med fortiden":
Når 1990-tallet nå så effektivt gjøres til en belastning av Vesten i Russland, er dette også rotfestet i sansen for konspirasjonsteorier, som er en ufravikelig bestanddel av den mentaliteten som diktaturet alltid skaper blant ofrene for diktaturet.
For med svært begrenset informasjon om verden utenfor jernteppet gjennom 74 år frem til 1991, ble det etablert et jordsmonn for spekulasjon om ting russerne ikke ante noe om.
Og i oppgjøret med sovjetdiktaturet som fulgte, slo en annen mekanisme inn: Alle andre enn folk selv hadde ansvaret for deres vanskjebne!
Tengiz Abuladze som laget den berømte, sovjetiske filmen «Anger» på slutten av 1980-tallet sa en gang til meg:
– Feilen lå i folket som tolererte systemet!
Foto. Reuters, Kilde: nrk.no


De siste dagene har store folkemengder demonstrert i gatene og blitt møtt med politistyrker og sikkerhetsfolk. I dag går også tidligere president i Sovjetunionen, Mikhail Gorbatsjov, ut og kritiserer valget.
– Russland bør annullere valgresultatene, sier Gorbatsjov på nrk.no







Samtidig har striden mellom NATO og Russland om rakettforsvar har blusset kraftig opp igjen. NATO forsøker denne uken å overbevise russerne om at de ikke har noe å frykte. nrk.no
NATO-sjefen sier Medvedevs trusler om utplassering av våpen er svært skuffende og at de reflekterer tidligere tiders retorikk.

NATO kommer på møtet i Brussel til å gi utenriksminister Lavrov beskjed om at arbeidet med rakettskjoldet kommer til å fortsette, men at de fortsatt ønsker å inngå et tett samarbeid med Russland.

NATO-kilder opplyser til NTB at Russland kom til Lisboa-møtet i fjor med flere krav, og at de har stått fast på dem siden.

– De har ikke vært villige til å forhandle, men sagt alt eller ingenting, sier en kilde, som legger til at man ikke må overdramatisere uttalelsene fra Russland den siste tiden.
Kilde nrk.no Bildet er tatt tidligere i år. Foto: JIM WATSON/Afp


Like fullt blir Russlands tilnærming naturlig nok tatt svært alvorlig. President Medvedev truer ifølge BBC også med å trekke seg fra den nye START-avtalen om nedrustning, som han og Barack Obama undertegnet i fjor vår.

Den amerikanske presidenten beskrev avtalen som den viktigste på nesten to tiår.

Men trass et noe kjøligere forhold - i hovedsak på grunn av striden om rakettforsvaret - samarbeider Russland og NATO om terrorbekjempelse, mot pirater på Afrikas Horn og om Afghanistan.

I Norge er det jo pga våre grenser viktig å ha et godt samarbeidsforhold til russerne når det gjelder trygghet, ressursforvaltning og havgrenser. Dette har vi vært flinke til i nord og håper vi kan bli enda flinkere og utvikle de kunnskaps-arenaene som styrker dette forholdet!





onsdag 30. november 2011

Historiefortellingen om nordområdene!


Den 18. november 2011 ble Nordområdemeldingen ”Nordområdene. Visjon og virkemidler” lagt fram ved Universitetet i Nordland, Bodø.

Jonas Gahr Støre gikk på talerstolen i et stappfult auditorium, og startet med sette nordområdene i perspektiv i fortid og framtid:
- Men først historiefortellingen om nordområdene fra 1990 og avslutningen av den kalde krigen og frem til 2010: 7 overordnede utviklingstrekk som har formet dagens nordområdepolitikk:

Fordypning og fornyelse av samarbeidet med Russland.
  •  Den kalde krigens mistro er langt på vei erstattet med normale og gode naboforbindelser.
 Til et flott historisk bilde av Gro Harlem Bruntland og Mikhail Gorbatsjov sammen, satte han fokus på hvor viktig det gode samarbeidet med russerne har vært for at vi er der vi er i dag i Nordområdepolitikken.

- Vi driver et nordområdediplomati som vi aldri har drevet før
sier Utenriksministeren. Ja det er sant at vi har kommet langt siden den kalde krigens mistenksomhet i vårt forhold og samarbeid et land som for få år siden var en stor trussel mot vår trygghet og våre ressurser. Spesielt i nord var dette forholdet komplisert da vi gjennom medlemskap i Nato var aliansens og USA's varslingslinje nr. 1 mot "Bjørnen i øst". Kolahalvøya, "et steinkast" fra Kirkenes ble på kort tid verdens største marinebase og hovedkvarter for sovjetisk atomvåpenstrategi. Samtidig hadde vi som eneste Natoland direkte grense mot det ideologiske ulike samfunnet, men et historisk relasjon og handelssamarbeid med røtter tilbake til pomortiden. Denne tosidigheten førte til at vi måtte trå varsomt og fikk god erfaring i å opptre diplomatisk i sikkerhetsspørsmål.

Vi mener derfor at historiefortellingen om Norge og Nordområdene ikke starter ved slutten av den kalde krigen, men ved begynnelsen. Riktignok har de viktige avtalene, som Støre sier, kommet på plass gjennom et godt og målrettet samarbeid de siste årene. Men også at selv i dag er ikke situasjonen uproblematisk. Ressurs-og miljøforvaltning i sårbare oråder, og handelssamarbeid med dagens Russland og andre stormakter med interesser i Nordområder byr fortsatt på utfordringer knyttet til ulike ideologier og holdninger.


Vi er stolte og full av håp for framtida gjennom dagens nordområdepolitikk. Oppbygging og styrking av Forsknings- og kunnskapsarenaer om miljø- og ressursforvaltning og grenseavklaring er viktige milepæler å bygge videre på.


Ingen ønsker seg tilbake til den kalde krigens lammende stillingskrig. Men det var der og gjennom den gjennomtrengende frykten for at utslettende atomvåpen skulle erstatte ord, at samarbeid og forpliktende fremtidsavtaler ble en nødvendighet.Kan vi tillate oss selv om å la denne perioden synke inn i glemselen og la Norges vikige rolle i denne lange konflikten bli et "sort hull" i kunnskapen til dagens og fremtidens ungdomsgenerasjon? Det er de som skal bli fremtidas forskere, næringsutviklere, handelspartnere, diplomater og politikere. Er ikke den nære fortidas erfaringer fra en helt annen situasjon verdifull å ha med seg i bakhodet inn i framtida? Starter virkelig den viktigste historiefortellingen om Nordområdene i 1990?


Gjennom vår planlagte opplevelses-utstilling og tilhørende delprosjekter, ønsker vi å sette fokus på tiden før 1990, men også å trekke linjer fram til i dag og framtida. Vi ønsker å stille spørsmål som får dagens og framtidas ungdom og voksne til å sette problemstillinger som stadig dukker opp i et historisk perspektiv. Dette gjelder spørsmål om sikkerhet, samarbeid, overvåking, beredskap, ressursforvaltning, kulturelle- og ideologiske påvirkninger osv. Ikke bare i storpolitisk sammenheng men også i den nære hverdagen til folk.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland snakket om viktigheten av å samle, styrke og satse på kunskaps-og forskningsmiljøene i Nord. Dette ønsker vi å gjøre gjennom å et enda tettere saarbeid med UINog nordområdesenteret, som vi allerede samarbeider med blant annet gjennom Møteserien Sikkerhet i Nord, historiefaglig rådgivingsgruppe, mastergradsstudenter og som vertskap for store nasjonale og internasjonale konferanser.

Vi er også med i voksende  internasjonale nettverk som ønsker å forske mer og formidle denne etterkrigsperioden i hele Europa. Med planene om et internasjonalt kald krigs kunnskapssenter i Bodø i tilknytning til den nye utstillingen, håper vi igjen å bli satt på kartet som et viktig land både under den kalde krigen og i dagens Nordområdeutvikling.

Nordområdene har ikke gått direkte fra å være en perifert fiskebondesamfunn og utilgjengelig vill natur til å bli et av verdens mest interessante og ressursrike områder. Under den kalde krigen ble det pøst inn midler gjennom Natos infrasturkturhjelp og våpenhjelpprogram. Opp til flere 100 millioner i året fra 50-tallet og fram til i dag. Den siste "store" bevillingen var på 1 milliard kroner til infrasrukturtiltak i Norge så sent som i 1991.Den teknologiske, samfunstrukturmessige og militære utviklingen av Nordområdene skjedde lynrask under den kalde krigen og gjorde oss til en av verdens mest militariserte regioner og et sentralt sikkerhetspolitisk sentrum.Det er denne utviklingen som danner grunnlaget for at vi kan takle dagens og framtidas satsinger på ressursutnytting og sikkerhetspolitiske utfordringer i Nord. Les mer i vår prosjektbrosjyre og i "Den kalde krigens mange ansikter"

Fremdeles er Norge Natos utpost mot nord!
Vår nye Forsvarsminister Espen Barth Eide uttalte i dag til Nrk at Nordområdene fremdeles er Norges viktigste strategiske satsingsområde Det er store norske verdier som man nå må følge med på. Han sier at trusselen ikke er akutt, men at det er helt tydelig at interessen er økende.

Forsvarsministeren mener det er viktig at Norge nå signaliserer et økt nærvær, samtidig som han ønsker at dette skal være et lavspenningsområde.
Kilde: nrk.no
– Jeg tror russere og andre som er i område har forståelse for at Norge er mer til stede der nå. Det ville være galt om ikke vi også var tilstede , ikke overvåket, viste nærvær drev vår myndighetsutøvelse og marlkerte vår suverenitet, sier Espen Barth Eide.




Les mer på regjeringen.no eller se hele presentasjonen av Nordområdemeldingen ved UIN ble filmet og direkte overført  her

Nordområdemeldingen i kortversjon finner du her

Foto: Bjørn Erik Olsen, Norsk Luftfartsmuseum

Se flere bilder her: 

tirsdag 29. november 2011

Snart nye møter i Oslo.

Vi gir oss ikke og kjemper videre for at politikerne må se hvor viktig den kalde krigen har vært for utviklingen av det moderne Norge!

Forrige møte vi hadde med noen fra den rød-grønne delen av kulturkomiteen, var veldig bra. De var positive og viste interesse for å vite enda mer om prosjektet.

Men på denne turen til hovedstaden har vi også et annet veldig viktig møte. Vi trenger hjelp fra Forsvarets mediesenter til å nå tak i det sentrale og spennende arkivstoffet fra den kalde krigen. Vi håper derfor at møtet med dem danner grunnlag for et fruktbart samarbeid videre.

Vi hadde også et interessant møte med Eivind Sommerseth i Forskningsrådet i dag. Vi fikk blant annet veiledning på hvilke midler vi som museum, formidlings- og forskningsinstutisjon kan søke i videre arbeid med prosjektet.


iPhone for Isfronten

fredag 18. november 2011

Nordområdemeldingen legges fram i dag.

Nå er jeg snart på tur til Universitetet i Nordland for å overvære en svært viktig presentasjon.
Nordområdene har vært sentrale politisk og sikkerhetsmessig gjennom hele den kalde krigen. I dag har nye spørsmål om miljø og næringsutvikling også blitt en del av nordområde-debatten. I vår sikkerhetspolitiske møteserie samarbeider vi tett med blant annet Nordområdesenteret ved UIN

Vi ønsker å  ta vare på, formidle og skape debatt om de historiske perspektivene som danner bakteppet for dagens problemstillinger og samarbeidsavtaler.  Denne nære historien er det ikke mange unge som kjenner i dag, og de fleste som har levd med den er nå godt inn i pensjonsalderen. Mange har desverre allerede falt fra.



Statsrådbesøk. Utenriksminister Jonas Gahr
Støre og tre statsrådkolleger presenterer fredag
regjeringens norområdemelding på UiN. Fotoet

Men i dag er det framtida det handler om og vi er spente på å høre innholdet i meldingen!
Fire statsråder vil være til stede i dag når Utenriksdepartementet presenterer nordområde- meldingen.

Fra regjeringen kommer utenriksminister Jonas Gahr Støre, forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.

Foruten statsrådene møter også statssekretær Erik Lahnstein i Utenriksdepartementet.


Regjeringen presenterer nordområdemeldingen på Universitetet i Nordland fredag 18. november 2011 kl. 12.30, Auditorium Petter Dass.

Møteleder er Frode Mellemvik, direktør ved Nordområdesenteret.





onsdag 16. november 2011

"Den kalde krigen skapte det moderne Norge" - En viktig historie å formidle eller ikke?



Dette er dessverre nå opp til Stortinget å avgjøre. 


Et team ved Norsk Luftfartsmuseum har med verdifull støtte fra DA-Bodø  jobbet med forprosjektet Isfronten - kald krig opplevelser, i to år. Til dypere vi "graver", til mer sikre blir vi på at dette er en utrolig spennende og viktig del av Norges historie som vi  sier i brosjyren vår, er dette : 
"Brikken som mangler" i det nasjonale og internasjonale bildet av vårt land som en demokratisk og fredsbevarende nasjon.
Vi ønsker å få muligheten til å videreføre og trappe opp dette viktige arbeidet i 2012, og har derfor søkt Kulturdepartementet om 7 millioner kroner til dette.

Gjennom arbeidet de siste to årene er vi godt i gang med rammeplanene for ei helt fantastisk utstilling som vil bli en del av en nyskapende opplevelse i museumsverdenen. Gjennom temaene "Stolthet, frykt og håp" vil vi engasjere publikum gjennom dialog og aktiv deltagelse i opplevelsene.

Vi har også allerede tatt et lite steg inn i hovedprosjektet, ved å sette i gang verdifull innsamling av virkelige historier fra virkelige mennesker fra denne perioden. Norsk kulturråd har gitt støtte til arbeidet med formidling av noen av historiene på digitaltfortalt.no Disse historiene vil være et uvurderlig bidrag til å levendegjøre de unike gjenstandene og de spente situasjonene vi ønsker å formidle til deg. At dette i tillegg vil bli en svært populær turistattraksjon for Norge og også styrke næringslivet i  regionen, er hverken vi eller Næringsavdelingen i Nordland Fylke det minste i tvil om!

I tillegg er vi godt i gang med planleggingen av TV-serien "Frykt og velsignelse - kald krig i nord" sammen med det anerkjente filmproduksjonselskapet News on Request. Innsamling av bilder og film som aldri har vært vist før, er en del av dette arbeidet.  I løpet av 2012 skal en pilotepisode for denne, være klar!

En annen svært innovativ og viktig del av prosjektet er Games for Change. Gjennom lek/spill og digitale virkemidler skal vi engasjere og involvere barn (over 12 år) og unge problemstillinger fra den kalde krigen . Vi tror at dette best kan gjøres gjennom  å skape interesse og å også greie å underholde.  I 2012 ønsker vi å utforske dette videre, også gjennom åpne workshop'er og lage testversjoner av spill til utprøving for publikum.

I det siste åre har vi også trappet opp nettverksarbeidet mot andre land som jobber iherdig og engasjert for å formidle sin kald krig historie. Vi ønsker at Norge skal delta aktivt og etablere et internasjonalt forskningssenter for kald krig og sikkerhetspolitikk i Bodø - NATO-alliansens utvalgte sikkerhetspolitiske hovedstad i nord i etterkrigstida. Starten blir en stor internasjonal nettverkskonferanse i Bodø i 2012.


MEN, i forslag til statsbudsjettet for 2012 var det ikke satt av penger til videreføring av Isfronten. Dette betyr at vi nå i god kald krigs ånd ikke kan gi opp før vi har overbevist politikerne at dette er for viktig del av norsk historie til å gjemmes og glemmes!

Ønsker du at Norsk Luftfartsmuseum skal få muligheten til å realisere våre planer for Isfronten - kald krig opplevelser  er tiden for å "mobilisere alle styrker" NÅ!

Foto: PIO, Luftforsvaret




torsdag 27. oktober 2011

«F-35 Lightning II – Fremtidens jagerfly»

Jagerflyet F-35 Lightning II er omdiskutert og delvis myteomspunnet.
Hva er det egentlig vi kjøper?



Norge står foran tidenes kampflykjøp. Vi skal ta del i topphemmelig teknologi amerikanerne har holdt for seg selv frem til nå. Jagerflyet F-35 Lightning II er omdiskutert og delvis myteomspunnet. På den ene siden er det ledende amerikanere som ikke vil slippe teknologien ut av landet. På den annen side er det norske jagerflyvalget sterkt kritisert av grupperinger som ønsker andre fly. Hva er det egentlig vi kjøper?

Erlend Larsen presenterer jagerflyet F-35 Lightning II, og viser den historiske utviklingen som ledet til at Norske myndigheter valgte å kjøpe dette flyet, samt hva flyet står for.

Erlend Larsen født 1965 og bosatt i Stokke, er til daglig flykaptein i Widerøes Flyveselskap. Han har skrevet boken "F-35 Lightning II - Fremtidens jagerfly". Det er femte bok fra Larsen. Boken presenterer tidligere hemmeligheter og den ugraderte teknologien som finnes i jagerflyet som skal overta for F-16. Stealth-teknologien og hvordan stealth vil revolusjonere bruken av jagerfly, er et sentralt tema i boken. På samme vis beskrives de avanserte sensorene og våpensystemene som er unike for dette flyet.

I den vestlige verden er det syv fly som konkurrerer om å erstatte tilårskomne jagerfly. Ni land har planlagt å erstatte syv eldre jagerfly med F-35 Lightning II. Disse 14 flyene får hver sin omtale, og sammenlignes på en oversiktelig måte.

Boken er skrevet med tanke på alle flyentusiastene som savner en norskspråklig bok om jagerfly, og er rikt illustrert.

"For å kunne følge med i den videre debatt er det nødvendig med en forståelse av de nye teknologier som ligger bak de foretatte vurderinger og valg. Dette er teknologier som på mange områder vil endre tradisjonell tenking om kampflyanvendelse. Erlend Larsen har på en god måte samlet det meste av det som er frigitt av informasjon på disse områder, og med hovedvekt på F-35, presentert det på en måte som er forståelig og interessant både for lesere i og utenfor de faglige miljøer. Boken er et nødvendig og godt bidrag til denne vesentlige debatt."

Olav Aamoth, Generalmajor, tidligere Generalinspektør for Luftforsvaret.



Auditoriet, Norsk Luftfartsmuseum
Onsdag 2. november 2011 kl. 18.30


Foto: Lockheed Martin

Nytt interessant foredrag i Møteserien i november!

fredag 14. oktober 2011

Kald Krig-Nettverkskonferanse i Riga

8-9 september var Karl Kleve i Riga for en konferanse i ”The Baltic Initiative” – Nettverket av kald krig museer og kulturminner i Europa. Her forteller han fra konferansen og besøket i Riga:
 Tradisjonell sovjetisk lunsj, med vodka i The Secret Soviet Bunker in Ligatne.

Dette var det andre møtet i nettverket, det første var i Berlin i 2008. Representanter fra et tredvetalls museer og offentlige institusjoner som arbeider med den kalde krigen gjennom bevaring av fysiske kulturminner, gjenstander og arkivmateriale, eller som er engasjert i formidling av kald krig historie, møtes for å presentere sine institusjoner og utfordringer, og drøfte spørsmål av felles interesse. Arrangører var nettverkets initiativtager og viktigste drivkraft, Johannes Bach Rasmussen fra Danmark, sammen med Langelands Fort (den store festningen som voktet innseilingen til Store og Lille Bælt under den kalde krigen, og som i dag er et stort museum om Danmark under den kalde krigen), Okkupasjonsmuseet i Riga og støttet av det danske Kulturministeriet.

mandag 10. oktober 2011

På vei til Dover!





Nå sitter jeg på et høyhastighetstog på tur til Dover i 140 miles/hour! Utrolig behagelig!! Som på "luftputer" merker bare farta som lett trykk i svingene.. :-)

"Ny teknologi" er hærlig når d funker så bra! Og mer spennende teknologi skal jeg se i Dover... Følg med!

iPhone for Isfronten

torsdag 29. september 2011

ISFRONTEN på Forskningsdagene 2011

Kom å besøk Isfronten-standen vår
lørdag 1. - søndag 2. oktober!


I år er Bertnesdagan for første gang flyttet til Universitetet i Nordland.

I tillegg har Universitetet invitert mange aktører til et eget Forskningstorg, som også er en del av Forskningsdagene 2011


Last ned hele programmet her

Vil du høre mer om den kommende kald krig opplevelsen ved Norsk Luftfartsmuseum, se TV-serie trailereren "Isfront" , laget i samarbeid med News on Request og se filmsnutter med spennende historier fra den kalde krigen? Kanskje har du til og med lyst å dele din historie fra denne perioden med oss? Les mer om hva vi leter etter her. Vi tar også atombomba på et halvt tonn med oss fra museet! (Denne er selvfølgelig uten sprengstoff)

Karl skal også ha et eget foredrag om prosjektet vårt : Isfronten - Kald Krigs Opplevelser, på søndag
Program forelesninger (pdf)

Lurer du på hvilken betydning den kalde krigen hadde for ditt nærmiljø og samfunn, og hvordan den skapte det moderne Nord-Norge? 

Han vil fortelle hvordan den kalde krigen påvirket Nord-Norge mer enn få andre deler av verden og gjorde det en av verdens mest militariserte regioner. Vår landsdel som gjennom århundrer hadde vært en perifer utkant, ble brått et viktig sikkerhetspolitisk knutepunkt mellom Øst Og Vest. Hva hadde dette å si for oss i dagliglivet....?

fredag 23. september 2011

Workshop med Jazzmontør

Nå gleder vi oss til å få se også NIKE-bataljonens historier på Digitalt Fortalt.

Denne helga arrangerer Norsk luftfartsmuseum, Isfronten, kurs i å lage digitale historier. Erfarne Jazzmontør leder kurset i ledig og inspirerende stil. Forsvarets Flysamling er glimrende vertskap og det hele støttes av det engasjerte Kulturrådet.

I dag har vi blitt kastet ut i manusarbeidet, og har jobbet hardt med dramaturgi og fortellerteknikk.

I morra skal vi spille inn Voiceover (fortellerstemme), gjøre klar bilder /filmklipp og begynne å sette sammen historiene til en liten film.

Det er krevende arbeid, men veldig gøy og lærerikt!

iPhone for Isfronten

Location:Rv35,,Norge

tirsdag 13. september 2011

Diskuterer samarbeid i nord

Kilde regjeringen.
Forsvarsminister Grete Faremo tok med sin tyske kollega, Thomas de Maiziere til Andøya og Bodø for å snakke om samarbeid i nordområdene. 

Les hele saken på: regjeringen.no
Foto: Forsvarsdepartementet
- Vi vil samarbeide enda tettere med russerne, ikke minst for å forvalte det enorme og ressursrike området i nord, sier statssekretær Roger Ingebrigtsen etter Moskva-besøk denne uka.
Ingebrigtsen understreker at Norge ikke har fiender i nord.
Les hele saken på: regjeringen.no

mandag 12. september 2011

Hvem er egentlig "fienden" i dag - og er vi forberedt?

I 1989 da Berlinmuren falt var en av de lengste "krigene" vi har opplevd i historien, over. Denne krigen førte aldri til direkte krigshandlinger mellom hovedpartene, Men det å leve med en så stor trussel hengende over seg, preget livene til veldig mange i store deler av verden.

Frykten for en "ukjent ideologi", andre meninger og opplevelser av hva som var trygt, rett og galt fylte mange med usikkerhet. Frykten for politisk uenighet mellom stormaktene og kjernefysiske våpen "ute av kontroll", var en del av hverdagen i denne perioden. Dette førte til ei enorm opprustning av forsvaret og at beredskapen var på topp på begge sider av jernteppet.
Foto: Norsk Luftfartsmuseum.

Nato og USA øste penger inn i bl.a. det norske samfunnet - spesielt i nord, til oppbygging av infrastrukturen og forsvaret. Vi måtte være forberedt på en eventuell krig, og overvåking ble en våre store hovedoppgaver. De strategiske forsvarsplanene til USA og deres vestlige allierte, var utelukkende basert et eventuelt angrep fra et fiendtilig land - og i verste fall med atomvåpen. Dette førte til blant annet til lynrask bygging  av atomsikre fjellanlegg (bl.a. Norges eget unike Anlegg 96) og underjordiske bunkere.

Etter noen år med håp om endring, Perestrojka, Glasnost og nedrustningsavtaler, falt Berlinmuren i -89. Tyskland ble forent og Sovjet gikk i oppløsning. "Skuldrene senket seg" både i øst og i vest og mistenksomheten ble til samarbeid. Forsvaret i mange land ble bygget ned. Uten en stor fiende, trengte vi ikke ikke lenger bruke ca. sju milliarder hver dag på militære formål. (slutten av 1970-årene). Ei rivende teknologisk utvilkling førte også til at vi nå kunne overvåke hverandre med satellitter - enklere enn med radaranlegg, spionfly og ubåter.

Kilde: TV2.no
Det neste tiåret følte mange at verden ble et tryggere sted å leve i. Konflikter ble til kriger, Nato valgte side og deltok med styrker, men "den store fienden i øst" og den verdensutslettende atomkrigen ble etterhvert bare et fjernt minne.

11. september i 2001 ble vi brutalt "vekket fra tornerosesøvnen". Fire passasjerfly var kapret av selvmordsbombere fra Al-Qaida og to av flyene braste inn i og  pulveriserte etterhvert 526 meter høye World Trade Center. Verden holdt igjen pusten.  I BBC-dokumentaren:  11. september - Dagen som endret verden (tilgjengelig på nett i kun 7 dager), følger vi denne hendelsen som ingen hadde forutsett, minutt for minutt.

Det var gjort betydelige nedskjæringer i det amerikanske luftforsvaret etter den kalde krigens slutt. Denne dagen var det kun fire jagerfly (F15) tilgjengelig i hele det nordøstlige USA. De alene skulle forsvare luftrommet over 23 stater og 130 millioner innbyggere. Og hvordan skulle man kunne finne hvilke fly som var kapret, når hele luftrommet var fylt med passasjerfly. Hvis man fant dem, kunne man da skyte ned et fly med sivile passasjerer for å berge livet til andre mennesker? Hva var etisk og sikkerhetsmessig riktig? Hva sa planene for en slik situasjon?

Sannheten var (dokumentaren) at det fantes ingen slike planer, ingen beredskap klar for å takle en situasjon der terrorister krasjer passasjerfly inn i skyskrapere. Systemene og forsvaret av USA var blitt til under den kalde krigen, og planlagt ut fra trusselen om fjernstyrte raketter fra fiendtlige stater. Militæret var enda gjennomsyret av holdninger fra denne perioden, som var blitt videreført og påvirket hvordan de tenkte. Trusselen fra Al-Qaida var riktignok diskutert i Pentagon i løpet av de siste ti årene, men terrorisme var underlagt politiets ansvarsområde. Få hørte på de som snakket om at verden hadde endret seg og at trusselen og fienden nå var en ganske annen.

Men den neglisjerte antiterrorplanenen fikk likevel brått dagsaktualitet. Hovedpunktene var å lokalisere, avskjære og ta opp kampen mot Al-Qaida globalt. Etterretnings- og sikkerhetstjenesten stod på hodet for å skaffe informasjon om angrepet før et nytt fly eventuelt kunne komme til å brase inn i Det hvite hus eller i presidentflyet, som da befant seg i lufta.

Kilde: historycommons.org
Det ble "børstet støv av" den topphemmelige atomsikre bunkersen på Offutt Air Force Base i Nebraska (Forsvarets strategiske hovedkvarter) og presidenten og hans følge ble brakt i sikkerhet. Lignenede nasjonal kriseberedskap hadde de aldri opplevd hittil i Amerikas historie. Spørsmålene og oppgavene var overveldende:
  • Hvordan kunne man forhindre nye angrep?
  • Hvordan løse problemene som er følgene av det angrepet som har skjedd?
  • Hvordan fant man ofrene og hvordan tok man hånd om dem?
  • Hvordan ryddet man opp i kaoset?
  • Hvordan svarte man på et slikt angrep?
osv...

Aldri før hadde USA mistet nesten 3000 mennesker i løpet av en formiddag. Det var ingen vei utenom, en slik handling måtte møtes som ei krigshandling! Kampen mot terrorisme var i gang. I Bush-doktrinen ble det blant annet erklært at et hvert land som gir terrorister ly, selv ville være et mål for USA.
Kilde: dagbladet.no
Bush-doktrinen markerte et skift fra tidligere amerikansk utenrikspolitikk som hadde lagt vekt på avskrekking av mulige fiender og isolering av konflikter, noe som hadde dominert amerikansk politikk gjennom den kalde krigen og i tiåret mellom Sovjetunionens fall og 11. september. (Wikipedia).

Med Bush-doktrinen var den politiske rammen for invasjonen av Irak i 2003 (Operation Iraqi Freedom) satt. Operasjon Enduring Freedom (OEF) i Afghanistan og jakten på terroristlederen Osama bin Laden  skulle komme til å ta nesten ti år. Enda er det Natostyrker i Afghanistan.

11. september 2001 markerte et slikt øyeblikk i historien der man visste at framtida vil bli anderledes enn man hadde forventet. Vi opplevde nylig en slik dag her i vårt eget lille "trygge" Norge. Den forferdelige hendelsen som rystet en hel nasjon, 22. juli 2011, fikk også Norge til å stille spørsmål ved vår trygghet, sikkerhet og beredskap.

Kilde: abcnyheter.no
Terrorisme utført av fanatiske islamister var det første mange tenkte, da nyheten om bomben i Regjeringskvartalet "helte isvann i norske årer". Det måtte skje, tenkte nok mange. Et tiår der brutale terrorhandlinger i flere land ble en større og større del av hverdagens nyheter. Og med vår åpenhet og demokratiske fritttalenhet, var det det vel ikke usansynlig at det måtte ramme oss før eller senere?

Nå skyldtes ikke vår nasjons katastrofe terror utenfra, men "en gal landsmann" sine handlinger. Ingen årsaker kan forsvare slike handlinger, men den veien vi umiddelbart valgte gjennom sorgen og ufatteligheten, har kanskje hatt en slags helende effekt på oss. Men hvem vet hvordan vi hadde reagert om det hadde vært en terrorhandling utenfra, her også? Har verden lært noe om hvordan å takle slike angrep gjennom de siste ti årene? Er beredskapen styrket, har vi god nok forebygging/overvåkning og er planene klare nå? Svarene er mange og sprikende.
Kilde: gstatic.com/
Her i Norge vil vi kanskje få noen av svarene når 22. juli- komisjonen legger fram sin rapport om et år. Men det viktigste er vel håpet vårt om at mer åpenhet og mer demokrati på tvers av meninger, ideologier og politiske standpunkt, fortsatt kan vinne fram og gjøre hverdagen vår trygg nok.

I USA er mange enda usikre på om de noen gang fikk de rette svarene eller om veien som ble valgt videre, var den rette. Statistikk viser nå at over 70 millioner stemmeberettigede amerikanere vil ha en ny uavhengig gransking av det som skjedde 11. september. (Dagbladet.no)

Kilde: nrk.no
Kanskje kan vi enda lære noe av den kalde krigen. Nærmere 50 år med en økende isfront av  mistenksomhet, ulike oppfatninger, skremselspropaganda og militær opprustning med verdensutslettende våpen - ble til slutt løst gjennom enighet, forståelse, respekt og forhandlinger.
Kanskje er det håp også framtida, hvis vi lærer av fortida.


Nå er det tid for å gjøre sin borgerplikt!



Er du interessert i artikler og nettsider som diskuterer aktuelle problemstillinger i dagens samfunn? Her er noen av dem: 
Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn? regjeringen.no - kulturdepartementet  gjennom prosjektet "Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor". Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom Uni Rokkansenteret og Institutt for samfunnsforskning.

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2011 Nyhetsspeilet.no
ser her på ulike elementer ved samfunnet og mediesituasjonen som kan ha bidratt til å påvirke unge Anders Behring Breivik til å bli en av verdens verste terrorister.

søndag 11. september 2011

Terrorens tiår.



 
Kilde: dagbladet.no

I dag er det 10 år siden et stort og dramatisk terrorangrep rystet en hel verden. Siden har det blitt flere hendelser som har rammet mange mennesker i flere land.

Nå er det tid for å minnes, men også for å reflektere;
Hvordan påvirker frykten for terror og angrep en nasjons sikkerhetspolitikk? Ble de rette valgene gjort? Hva har vi lært i ettertid? Hva mener du?

Se mer på Nrk's direktesending.

"11. september i kritisk lys."Dagbladet.no

Intervju med George W. Bush
der han reflekterer over terrorangrepene som rammet USA for 10 år siden.

21.30 i kveld på TV Norge: 11. september: Ti år etter.
Amerikansk dokumentar fra 2011

11. September 2001 filmet Jules og Gedeon Naudet en dokumentar om en fersk brannmann i New York når de plutselig fikk øye på et fly på himmelen. Det var det flyet som skulle treffe World Trade Center og brannmannen og Naudet-brødrene løp øyeblikkelig til åstedet. Det Jules og Gedeon Naudet filmet der er det eneste kjente materialet fra innsiden av Twin Towers den dagen.


iPhone for Isfronten

fredag 9. september 2011

4.362 besøkende!

Totalt siden 26 januar 2010 har denne bloggen hatt  4.362 besøkende fra 38 land. Tallet er basert på telling av IP-adresser og ikke antall sidevisninger (som er 11.804). En IP addresse pr. besøkende pr 24-timers periode. Les mer her


Interessant foredrag av Tom Kristiansen

Det kom mange spørsmål fra de framøtte. Ingen tvil om at sikkerhet og overvåkingen av våre havområder - også i nåtid/framtid, engasjerer mange!


De som mistet foredraget men gjerne vil vite mer om dette temaet, kan lese boka til Tom Kristiansen:
Sjøforsvaret I Krig Og Fred Fagbokforlaget

mandag 29. august 2011

Husk onsdagens foredrag i Møteserien!

Oppdrag Cold Eagle på det Nasjonale museumsmøtet 2011

24.-26. august var det duket for Årets nasjonale Museumsmøte, denne gang i Oslo. Fire representanter fra Norsk luftfartsmuseum deltok på hele/deler av møtet i år.

Det var lagt opp til et spennende program med utstillingsåpninger, Årsmøte i museumsforbundet, foredrag og paneldebatter med tidsaktuelle tema. Selvfølgelig var det også satt av tid til sosialt samvær der man kunne utveksle erfaringer med kollegaer fra andre museer i landet. Vår Formidlingsleder Bodil Nyaas ble valgt inn i styret i Museumsforbundet og vi gratulerer!

Torsdagens siste sesjon var Idétorget, der alle som ønsket kunne melde seg på med et formidlingsopplegg de ønsket å fortelle de andre deltagerne om. Tiden var knapp - kun 10 minutters presentasjon til hvert museum som hadde meldt seg på.

Norsk Luftfartsmuseum hadde forberedt seg svært godt og ønsket å fortelle om vårt nye spennende Team-buildings opplegg til bedrifter, Oppdrag Cold Eagle
 
Bodil Nyaas og Markedssjef Elisabeth Langeland  presenterte opplevelsen i ord og bilder før undertegnede "kledde på seg Obersten" og kjørte en superkort smakebit fra  opplegget for litt småsjokkerte tilhørere.

Da vi var ferdige med "den kalde krigen på 10 minutter"  måtte vi vente i spenning til festmiddagen på avgjørelsen på om Cold Eagle presentasjonen vår falt i smak... 

Vi vant desverre ikke prisen i vår gruppe, men fikk tilbakemeldinger på at vår presentasjon var den aller beste - ei trøst!

På kvelden var det duket for en flott festmiddag i Fanehallen på Akershus festning der vi ble satt i stemning av trommesalutt, tidsriktige uniformer m.m.

Kilde: nrk.no/ Foto: Norsk Teknisk Museum


Under middagen ble prisen Årets museum høytidelig utdelt. 
De nominerte i år var: 
 Vinneren ble Norsk teknisk museum. Se mer fra utdelingen på nrk.no  





torsdag 18. august 2011

Sommeren er på hell, men en travel høst venter på oss!

Enkelt utstyrt – men tak over hodet hadde du: ”Sneglehuset” fra 1960. Kilde: Norsk Caravan Club

Sommerferiering er over for de fleste nå, og vi nordmenn reiser som aldri før. Å ta fly til syden, når sommerværet svikter, er blitt noe "alle" har råd til. Camping er også populært, men nå med "hjemmecomfort".

For også på dette området har utviklingen gått i et rasende tempo siden 2. verdenskrig. Er du i den generasjonen som husker campingferiene fra 50- og 60-tallet med f.eks spisstelt og campingkoffert? Da campingvogner ble sett på som eksklusivt og en sjeldenhet?

Ut over 70- tallet ble campingvogner allemannseie, spesielt for middelklassen. Og campingvognene ble tilpasset helårsbruk. Fram til i dag har campingvognene blitt manges "andre hjem" og inneholder de meste av tekniske og huslige "duppeditter". Flere nordmenn har gjort som andre europeere og gått over til bobil. Salget av disse "kjørbare husene" har nærmest eksplodert de siste to årene.

Vil du vite mer ? Les artikkelen : "Campingliv over alle grenser"
Campingvogner har hatt en revolusjonerende utvikling i løpet av 50 år. Hvem har sagt at camping ikke er moderne? Denne Knaus Lifestyle 500 er innredet som en moderne lounge. FOTO: KNAUS, Kilde: NCC

Men nå det på tide å brette opp ermene og starte på høstens spennede oppgaver! Vi går inn i siste halvår av forprosjektfasen. Nå skal det jobbes hardt for å få finansieringen på plass til videreføring av prosjektet i 2012.

31. August starter Møteserien opp igjen!
Tom Kristiansen (forsker ved Institutt for Forsvarsstudier i Oslo) kommer til Bodø og skal fortelle oss om Sjøforsvarets historie, utvikling og utfordringer, med særlig vekt på den kalde krigen og situasjonen i dag.

Mer info om møtet kommer snart!
Vår mann på "Historier fra den kalde krigen" har hatt en aktiv i sommer og har lagt ut flere nye historier på Digitalt fortalt


Følg linken og sjekk ut hva du har gått glipp av!